G
A
L
T
U
N
G

Hund og eier skal ha det gøy!

.....savner dere alle sammen!

Beaunty  "BEA"

Kun en gang i livet møter man på en som er skapt for deg. Jeg møtte Beaunty, en knabstruper på 14 år, dager etter konfirmasjonen min i 1990. For 10.000 kr kjøpte jeg hesten, som jeg da synes var fryktelig stor og skummel.

Men det skal vise seg det at jeg gjorde  det riktige, og fikk en venn for livet. I 14 år hadde jeg gleden av å ha Bea. Jeg brukte henne til alt, tur, kjøring, sprang og dressur. Hun debuterte i LA3 som 21 åring, og fortsatte strålende frem til alderdommen snek seg på.

Det er mange som har hatt gleden av min herlige lille dame. Ellen Marit hadde mange fine turer med henne på Tromøya, Birte hadde henne et år da jeg gikk på folkehøyskole og Trude i Elverum koste seg med henne på kurs og tur i Elverums skoger. Men sist men ikke minst ble Bea en familiehest, hun lå i hjerte til hele fam. Nilsen. Alle gjorde sitt til at hun skulle ha det bra. Hun fulgte glad og fornøyd med på tur. Ingenting som het båndtvang der:)

De siste 3 årene hadde hun en super pensjonisttilværelse hjemme på stallen, først hos mine foreldre og deretter hjemme hos meg. Hun ble 28 år og hun holdt seg godt til siste stund. Hun vandret til evige grønne enger på stallen hos meg.

Mar-kri's Delilah's Samson

Min store drøm gikk i oppfyllelse i 2001. Helt siden jeg var liten har ønsket vært å få en labrador fra tante og onkel sitt oppdrett i Stavanger. Da utdannelsen var i boks, og huset i mitt eie var det klart for valpen jeg hadde ventet på. Samson var mammas lille gutt, men med en fryktlig stor egenvilje og iver. Tidlig viste han at han lot seg ikke plukke på av hverken andre eller eier, så "hundehjelp" ble satt inn. Jeg ble oppfordret til å gi han noe å jobbe med, så vi meldte oss inn i NRH. Samson var en dyktig på spor og rundering. Samson gjorde det også bra på utstilling han fikk CK, og han ble også BIM. Men han var en kraftig gutt, som enkelte dommere ikke likte.

Han likte, som retrievere flest, vann. Sommer som vinter kastet han seg ut i vannet. Jeg er sikker på at han kunne lukte vann på milevis avstand:)

Dessverre viste det seg at min lille gutt ikke var helt som den vanlige retrieveren. Han hadde store problemmer med psyken, dette viste seg i omtrent alle situasjoner. Han har nok en håndfull på samvittigheten. Han ble tilslutt så uberegnelig at jeg måtte gå til det skrittet å avlive min gode gutt. Det skal sies at jeg gjorde alt jeg kunne for at det ikke skulle ende slik. Forsvaret var inne i bilde en stund, og ville overta. Men da de fikk høre at han hadde hatt et utfall etter at de hadde sagt de ville ha han, trakk de seg.

Sitter igjen med utrolige gode minner om gode dager. Har mange flotte bilder og videosnutter av min svarte herlige og gode gutt, Samson.

Collie   

 

Dette var min første hest. Først hadde jeg den to somre på fôr. Den skulle egentlig ha ferie fra Arendal og Grimstad Rideskole, men det ble litt mer en gress på denne karen. Etter sommer nummer to fikk jeg ponnien av mine foreldre. 12 år og ponnieier, gjett om jenta var stolt!

Collie og meg hadde to herlige år sammen. Vi fartet rundt i Risør på turer, og var med på de konkurranser som var i nærheten. Siden det har seg slik at en liten jente blir lengre, endte det med at jeg måtte selge han. Men han fikk et godt hjem hos en familie i Arendal.